Foto: Brianna Lehman

Publisert 13.09.2017 17:54, oppdatert 13.09.2017 17:57 - Plusstid.no - tips@stottmedia.no

Spiselige planter: Ugress og blomster barna dine vil elske…å spise!

Løvetann i salaten? Bjørk i iskremen? Her er 6 planter dere kan plukke rett utenfor døren og servere på middagsbordet.

Bær! Nam!

Har du stått og sett barna løpe begeistret mot rognebærtreet full av røde bugnende bær, og febrilsk skannet hjernen etter svar på om de er spiselige eller giftige? Eller i panikk sett tre-åringen stå med en neve blåklokker på vei inn i munnen og brølt: Neei!!

Barnebok om spiselige vekster

Da kan forfatter og profesjonell sanker Edle Catharina Norman berolige deg: Begge deler er nemlig fullt spiselig, i likhet med så mye annet i vår norske flora. Det er bare det at de fleste av oss aldri har lært det. Og nettopp det faktum at små barn er glade i å putte ting i munnen, gjerne fargerike vekster de finner i naturen, er en av grunnene til at hun har skrevet barneboken Tante Augustas ville spiskammer. Spiselige vekster fra naturen sammen med Vigdis Hjorth.

TanteAugusta_NYESTE-omslag_919d33ae-6166-46f1-8e9a-93323c7affd2-150x150

Barnebok om spiselige vekster, utgitt på Cappelen Damm.

– Foreldre er livredde for at barna skal få i seg noe som er giftig, så da er det bedre hvis de kan lære hvilke vekster som er trygge og som til og med smaker godt, forklarer hun.

Populært å sanke selv

I likhet med den kunnskapsrike og frimodige tante Augusta har også Norman gått sammen med egne barnebarn og plukket vekster og spist dem rett i fra planten, til stor glede for barna som etterpå kan imponere foreldre og venner med ny kunnskap.

– Jeg elsket selv å plukke bær i min barndom. Men den eneste spiselige veksten jeg visste om, var gjøkesyre, som de fleste kjenner til. Dette er en glemt kunnskap, og ikke som i riktig gamle dager, da man måtte kunne dyrke, fiske, jakte og sanke, fordi det ikke lå en butikk rundt hvert hjørne.

Norman opplever at det helt opp til for bare et tiår siden ble sett på som litt fattigslig og mindre fint å drive med selvplukking her til lands. Men etableringen av gourmetrestauranter med fokus på det nye nordiske kjøkken, der ville vekster er et synlig innslag på menyen, har igjen gjort det populært å begynne å sanke selv.

Visste du at…

…det er ingen egentlig sesong på spiselige planter, for mange av dem får nye blader på høsten. Ett av unntakene er rognebladene. De må du ta når de er i ferd med å springe ut på våren. Da smaker de marsipan.

Sanker for Maaemo

Edle Catharina Norman kom selv inn i nyttevekst-miljøet da hun ved en tilfeldighet ble hyret inn som sanker for stjernerestauranten Maaemo for seks år siden. Norman kontaktet den nystartete økologiske restauranten med tips om å sette kortreist ramsløk på menyen, en plante hun selv hadde oppdaget gjennom blomsterverkstedet hun drev på den tiden. Det endte med at Maaemo ikke bare ville ha ramsløk, men alt spiselig hun kunne finne.

– Sånn ble ”fattigmannskosten” til superluksusgourmetmat. Det er artig!

 

Vekk barnas sanke-gen!

Å ta med seg barn ut på sanking er helt perfekt, mener Norman.

– Når jeg ber dem smake på ting, gjør de det helt naturlig. Det er ikke rart for dem.

Der voksne kun ser grønt gress, ser barna skatter, mener hun.

– Hvis du klarer å fokusere blikket ditt, vil du se at det er mengder med spiselige planter i alt det grønne. Det gjør det ekstra spennende å gå på tur.

Og det beste av alt. Du trenger ikke gå langt.

– I alle hager, alle grøftekanter, på jorder og enger og i skogkanten og langs sjøen. I alle parker i byen, ja, i en hver rundkjøring finner du spiselige vekster, lover Norman.

– Det bugner! Du må bare sette sankebrillene på. Det er så mye godt ute!

Her er noen av plantene du og barna kan plukke sammen:

Løvetann. Bladene smaker pepper og passer godt i salat. Blomstene smaker søtt og er fine som pynt på maten eller som saft. Blomsterknoppene kan stekes lett og puttes i omeletten, til og med roten kan kokes eller spises rå. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Rødkløver. Humlene elsker den, og det er ikke så rart, fordi blomstene smaker søtt, og om du tørker bladene, smaker de vanilje. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

rodklover_flora-218x300

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Rogn. De bittesmå bladene som krøller og folder seg ut på våren, smaker mandel eller marsipan, og er flotte å pynte med, eller lage marsipanmelk av. Rognebærene kan du legge noen dager i fryseren, og så lage rognebærgele av. 

Almefrukt. Vokser på alm, som er et løvtre. Fruktene vokser fram etter at de rustrøde blomstene på treet har visnet. Fruktene ser ut som små nøtter med vinger på og bør spises mens de er grønne og umodne.  For eksempel kan de stekes raskt i smør eller olje og ha som snacks. Eller de kan puttes i brøddeigen eller kakedeigen, og gi et sunt tilskudd av proteiner, fett og karbohydrater. 

Spansk kjørvel. For å skille kjørvelen fra andre skjermplanter kan du se på bladene. De er formet som en trekant, med mange mindre blader, noen med lyse flekker, og det er flekkene som er kjennetegnet på spansk kjørvel. Hele planten smaker lakris, og du kan spise blomst, blad, frukt og stilk rett fra planten, eller pynte en fiske- eller kjøttrett med den. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Tunbalderbrå: Denne vokser over hele landet og har gulgrønne blomster som sitter i en slags kurv. Bladene er grønne og flikete, og begge deler smaker av ananas og lakris og kan spises rett fra planten, bare de er harde og faste. Kan også kokes og has i gryteretter. Smaken passer godt til fisk, kjøtt og fugl. Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

…Har du hørt at hundekjeks er giftig? Det er den ikke, men pass likevel på: Hundekjeks tilhører nemlig skjermplantefamilien –  og noen av de mest giftige plantene i Norge tilhører også denne familien.

Oppskrift: Hjemmelaget fløteis med naturens gode smaker

Bjørk, rogn, tunbalderbrå, spansk kjørvel

Du trenger:

  • 10 eggeplommer
  • 180 g sukker
  • 5 dl H-melk og 5 dl fløte

Slik gjør du:

  • Varm opp sukker, melk og fløte til kokepunktet.
  • Ha eggeplommene i en bolle og visp dem sammen. Visp inn litt og litt av den varme fløtemelken. Hvis blandingen ikke er tykk nok, heller du den tilbake i kjelen og varmer den forsiktig opp, og rører til den tykner.
  • Isblandingen skal ikke koke.
  • Den er ferdig når den minner om en lett vaniljesaus.
  • Sett bollen i litt isvann for å kjøle ned blandingen. Tilsett så smakene du ønsker.
  • Legg isen i fryseren og rør i den én gang i timen i 2-3 timer, deretter hver halvtime til isen har ”satt seg”.

Les også