Norge rundt på stolpejakt

Publisert 16.06.2017 11:48, oppdatert 16.06.2017 11:48 - Tekst: Kjersti Busterud / NTB - tips@stottmedia.no

Norge rundt på stolpejakt

Stolpejakt er blitt den nye trimfarsotten i Norge. Noen er så ivrige at de legger opp sommerferien etter stolpenes plassering.

Trening: – Skal vi se, på denne stolpen har det vært 577 personer innom hittil i år. Det er ganske bra, men vi har steder som er mer besøkt. Noen av stolpene våre har allerede hatt over 1000 besøkende i år, sier ansvarlig for Stolpejakten i Groruddalen, Vidar Benjaminsen, mens han leter rundt i statistikken i Stolpejaktens app.

– Det som er så fint med Stolpejakten, er at det ikke bare er folk i bydelen som oppsøker stolpene, men også folk fra andre bydeler og fra andre kanter av landet. Det er en veldig fin måte å vise fram alt det flotte Groruddalen har å by på, forteller han.

Groruddalen er ikke alene om å lokke folk ut på tur på jakt etter stolper. Stolpejakten omfatter i år nærmere 4000 stolper fordelt på 50–60 ulike steder, fra Harstad i nord til Kristiansand i sør.

Kort fortalt går jakten ut på å finne stolper plassert i et (ofte urbant) område. Kart over stolpene finnes både på papir og på Stolpejaktens nettside og app. Stolpebesøk kan registreres ved hjelp av appen, eller ved å notere ned kodene på stolpen og sende dem inn i etterkant.

– Målet er å få folk ut for å gå. Terskelen skal være lav: Det er gratis å delta, og de fleste stolpene er både enkle å finne og kan nås selv av rullestolbrukere. Det er et fantastisk folkehelsetiltak, sier Benjaminsen.

Får stolpesyken

Stolpejakten startet i det små på Gjøvik høsten 2013.

– I utgangspunktet var dette et lokalt initiativ. Men så viste nabokommunen interesse, og derfra bredte engasjementet seg videre, forteller styreleder i Stolpejakten, Tommy Gullord.

tbf99209

IVRIG: Olav Engen var innom alle stolpene landet rundt både i fjor og året før der. Han blogger i tillegg om turene sine. FOTO: Privat.

I fjor kunne man gå på stolpejakt 30 steder i landet, i år blir tallet altså 50–60. Målet er at Stolpejakten i løpet av neste år skal tilbys i alle landets fylker.

– I fjor hadde vi 30.000 deltakere, som sto for 1,2 millioner stolpebesøk. I år håper vi å passere 50.000 deltakere, forteller Gullord. Han har flere teorier om hvorfor konseptet har slått an.

– Mange blir fascinert av at man blir kjent med nærmiljøet på en ny måte. Og jeg merker selv at det er lettere å komme seg ut på tur når man har et mål. Teknologien trigger nok også mange, appen gjør det enkelt å registrere stolpebesøk og å sammenligne seg med naboer, venner og kolleger. For noen ligger det mye heder og ære i å havne på den lokale, regionale eller nasjonale topplisten, forteller han.

De fleste arrangører deler også ut uttrekkspremier på slutten av hver sesong. På den måten har alle mulighet til å vinne, samtidig som vinnersjansen øker for hvert stolpebesøk.

– I utgangspunktet er Stolpejakten ment som et lokalt tilbud, der poenget er å komme seg ut på tur i nærmiljøet. Men noen får det vi kaller "stolpesyken" og bruker helger og ferier på å dra land og strand rundt for å jakte stolper. I fjor var det seks–sju personer som var innom alle de 2021 stolpene, forteller han.

På stolpetoppen

En av dem som er ivrigere enn de fleste, er Olav Engen. Han var tidligere en aktiv ultraløper, men etter at han ble hjerteoperert i 2014, har mye av løpetreningen blitt erstattet av stolpejakt.

– Jeg var innom alle stolpene både i fjor og i forfjor. Planen er å gjøre det samme i år, men det begynner å bli en utfordring å rekke over alle – stolpene har jo blitt flere for hvert år, påpeker han. Hvis alt går etter planen, legger han inn en stolpetur til både Nord-Norge og Vestlandet i løpet sommerferien.

Engens måte å jakte stolper på er nok også litt utenom det vanlige. Der mange nøyer seg med en håndfull stolper på en og samme tur, satser han på å rekke innom alle stolpene på ett sted i løpet av én dag.

– Jeg går og jogger om hverandre. Ofte må jeg tilbakelegge rundt 40–50 kilometer for å rekke over alle stolpene, enkelte steder så mye som 70–80 kilometer, forteller han. Noen steder har han måttet dele opp ruta i flere dagsetapper.

– Den tyngste turen er helt klart den på Venabygdsfjellet. Den byr på 107 kilometer i fjellterreng, forteller han.

Trimmer bilen

Olav Engen er ikke bare ivrig på å jakte stolper, han er også ivrig på å dokumentere. Alle stolper fotograferes, og bilder og beskrivelser av alle turene legges ut på bloggen optimistgammeln.blogspot.no.

– Bloggen er min turdagbok. Mange er innom og leser, eller spør om ting. Jeg synes Stolpejakten er et veldig fint opplegg, jeg treffer alle slags folk når jeg er ute på turene mine: Fra barn til gamle folk som er dårlige til beins, forteller han.

Mobilen prøver han å la ligge.

– Ulempen med å bruke appen er at du må gå med nesa ned i mobilen hele tiden. Dessuten er jeg gammel orienteringsløper, så jeg synes det er morsomst med papirkart. Med papirkart er det også enklere å planlegge ruta jeg skal løpe, sier han.

Der Olav Engen legger lista over tilbakelagte kilometer høyere enn de fleste, er det også noen som har et vel lavt ambisjonsnivå: Enkelte steder har arrangørene måttet flytte stolper, rett og slett fordi for mange har tatt bilen inn på private veier og bilfrie områder i jakten på nye stolperekorder.

Les også