STAGGER VEKSTEN: Både korona og politiske tiltak er årsaken til at forbruksgjelden synker, mener bankene. Foto: Freepik

Publisert 13.05.2020 10:31, oppdatert 15.05.2020 09:44 - (https://dinero.no/forbruksgjelden-synker/) - tips@stottmedia.no

Forbruksgjelden synker – korona ikke eneste årsak

Nordmenn har stadig mindre usikret kreditt. Korona tilskrives noe av årsaken, i tillegg til planlagte tiltak.

 
Justert for medlåntakere har den totale forbruksgjeldsgraden minket med 3 milliarder kroner totalt siden januar. Mellom januar og februar var gjeldsgraden uforandret. Mellom februar og mars, samt mars og april, sank derimot den totale forbruksgjelden med henholdsvis 0,4 og 1,6 prosent, ifølge Gjeldsregisteret AS.

Og det er kredittkortgjelden som minker mest. Fra mars til april kvittet vi oss totalt med 1,4 milliarder i rentebærende kredittkortgjeld, og sto igjen med 56 milliarder kroner i kredittkortgjeld. Forbrukslån og øvrige nedbetalingslån utgjorde 74,9 milliarder kroner, og betalingskort og andre nedbetalingslån utgjorde 18,3 milliarder kroner.

Det er en total på 149,1 milliarder kroner i april, mot 152,1 milliarder i januar.

Færre drar kortet på grunn av korona 

Den rentebærende kredittkortgjelden lå på 57,4 milliarder kroner i januar, ifølge data fra Gjeldsregisteret AS. I april lå den på 56 milliarder kroner, en reduksjon på 1,4 milliarder kroner. Det totale forbruket, fordelt på debetkort, kredittkort og øvrige betalingskort sank med 8,5 prosent i april, sammenlignet med samme måned året før.

– Vi ser at kundene bruker kredittkortet sitt mindre etter covid-19, forteller Hans Ljøen, daglig leder i BRAbank, til forbrukerportalen Dinero.no.

Også Kai-Morten Terning, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i Bank Norwegain, meddeler at antall kredittkortkjøp totalt har minket siden mars, men at det i noen bransjer har økt.

– I likhet med resten av bransjen, har vi hatt en nedgang i kortbruken under koronakrisen siden forbruket i samfunnet har falt. Det er særlig for bransjene som er hardt rammet av restriksjonene, som reiseliv og restauranter, at vi ser en drastisk reduksjon i kortbruken. For dagligvare og annen varehandel som byggevarer, møbler og elektronikk har det vært en økning under krisen, sier han til Dinero.no. 

Nordea, som er en av Norges største dagligbanker med produkter som boliglån og brukskonto i tillegg til forbrukslån og kredittkort, har ikke lagt merke til vesentlige endringer på grunn av korona.

– Vi ser en ganske flat utvikling i forbrukslån hos oss, men at bransjen totalt sett har hatt en reduksjon er sikkert riktig, sier Nordeas kommunikasjonssjef Synne Ekrem til Dinero.no. 

– Det er nok todelt ved at koronakrisen gjør at folk kanskje er mer forsiktig med å bruke penger, og at flere av aktørene som er store på forbrukslån har hatt større tap, noe som gjør at de blir mindre risikovillige og låner ut mindre, legger hun til.

Gjeldsreduksjon: Pandemi ikke eneste grunn

Det var ingen forandring i den totale usikrede gjeldsgraden i starten av året, nedgangen ser man tydeligst i månedene etter at korona for alvor påvirket den norske hverdagen. Totalbildet kan være en tilfeldighet, og pandemien er bare en av flere årsaker til at forbruksgjelden vår har minket.

Andre ting som har påvirket veksten jevnt siden i fjor, er blant annet gjeldsregistrene som ble satt i drit i juli 2019, samt at det i mai ble vedtatt forskrift for utlån ved lov med hensikt å stagge forbruksveksten.

– Nedgangen i veksten av usikret kreditt siden i fjor, skyldes en kombinasjon av forskriftsregulering og gjeldsregistrene. Gjeldsregistrene har hatt en veldig positiv effekt, fordi de bidrar til enda bedre kredittvurderinger. Koronakrisen har også hatt en innvirkning utover redusert kortbruk, og vi har hatt en nedgang i både antallet lånesøknader og innvilgede lån de siste månedene, sier Terning i Bank Norwegian.

Ljøen i BRAbank trekker også fram prisen på norsk olje, som sammenlagt de siste tre månedene har hatt et prisfall på over 50 prosent.

– Kombinasjonen av gjeldsregister og forbrukslånforskriften innebærer at færre kvalifiserer for lån. Covid-19 samt fallet i oljepris påvirker utsiktene for norsk og internasjonal økonomi og har bidratt til at bankenes utlånsappetitt er noe lavere.

Les også