FLUNKENDE NY: Skabo produserte vogner til mange ulike baner i Norge, Sverige og Danmark. Her står ansatte ved fabrikken oppstilt ved en ny sovevogn til Rørosbanen i 1885. FOTO: Ukjent/Norsk Jernbanemuseum, Jernbaneverket FOTO: / FOTO: /

Publisert 07.05.2017 19:41, oppdatert 08.05.2017 09:09 - NTB Tekst: Ingrid Brubaker - tips@stottmedia.no

Den første togvognfabrikken

I takt med jernbanens utvikling i Norge på 1800-tallet, økte behovet for mange og gode tog. Skabo Jernbanevognfabrikk var den første her til lands som produserte togvogner.

I dag synes vi et nettverk av transportmuligheter er fullstendig dagligdags. Slik var det ikke da jubileumsboken om Skabo Jernbanevognfabrikk ble skrevet i 1939. I boken skildres fabrikkens da 75 år lange historie, samtidig som forfatteren legger ut om hvor flott det er at det går an å simpelthen sette seg inn i et tog og bli fraktet fra ett sted til et annet.

«Men har de omvendt nogen gang tænkt på», står det i jubileumsboka, «hvor mange hjerner og hvor mange hænder der har været i sving på forhånd, for at lette Dem tilegnelsen av den kunst at reise!»

tbdc4912

POPULÆRT: Før bilene inntok veiene her til lands, var tog en veldig populær måte å forflytte seg på. Slik så det ut på en lokalplattform på Østbanen en vanlig hverdagsmorgen litt før kl 9 i 1950. FOTO: NTB scanpix FOTO: Kjus, Arne / FOTO: Kjus, Arne 

Tidlig krøkes

Hjernen bak Skabo Jernbanevognfabrikk, Hans Skabo, ble født i Bergen i 1823, og begynte som 12-åring i lære hos en blokkmaker – en håndverker som produserte blokkverk og treutstyr til seilskuter. Interessen flyttet seg imidlertid over til større produkter, og Skabo syslet med ideen om å produsere jernbanevogner for den relativt nyoppstartede jernbanedriften.

«Jernbanevogner var nu engang blit hans lidenskap», står det i jubileumsboken, «og den lidenskapen skulle følge ham gjennom livet.»

Skabo jernbanevognfabrikk tegnet og konstruerte vogner, og er landets første i sitt slag. Jernbanedriften i Norge hadde skutt fart etter at baneutbyggingen startet i 1854, da Hovedbanen mellom Eidsvoll og Oslo ble åpnet. Årene fremover bragte behov for mange typer togmateriell. Skabo, som hadde flyttet til Drammen og etablert seg som leverandør av blokker og spill til seilskuter, samt som foreningsmann og politiker i lokalsamfunnet, begynte å produsere togvogner.

– I 1864 leverte Skabo sine første jernbanevogner, forteller Roar Stenersen, overingeniør og materiellansvarlig ved Norsk Jernbanemuseum. – Det dreide seg om 60 tømmervogner til Kongsvingerbanen.

Vognene ble bygget i Timms Reperbanes lokaler på Helsfyr. En lignende leveranse til Randsfjordbanen ble bygget i Drammen, men bedriften vokste ytterligere etter at Skabo flyttet produksjonen til nye lokaler på «Tyskerstranden», det som nå regnes som Skøyen, i 1875.

– Skabo var nå nærmest eneleverandør til de norske jernbanene, forteller Stenersen.

tbdc4915

KULTURELL INSTITUSJON: Tog har vært et viktig transportmiddel for den norske befolkningen opp igjennom tidene. Her er en familie på vei til påskefjellet fra Oslo i 1958. FOTO: Jan Nordby, NTB scanpix FOTO: Nordby, Jan / FOTO: Nordby, Jan /

Produksjon i utvikling

Ettersom samfunnet utviklet seg, oppsto det også behov for andre typer transportmateriell i Norge. Han Skabo så muligheter utenfor jernbanene.

På Skøyen bygger Skabo både monteringsverksted, hovedverksted, maskinverksted, snekkerverksted, kjelehus med dampmaskin, smie med klippe- og lokkemaskin, damphammer og boltehammer, og i 1886 lager Skabo sin første sporvogn. Ifølge jubileumsboka fra 1939 var etterspørselen etter jernbanevognene uregelmessig: «Det kunde gå op og ned med Statsbanernes behov, alt efter som bevilgningerne var knappe eller rikelige.

I tillegg til de vanlige personvognene til tog, bygger Hans Skabo og fabrikken hans vanntogvogner og syketogvogner, og også vogner som kan spennes for hest. Etter hvert brer markedet seg utover landegrensene.

– Fabrikken leverte også mange vogner til baner i Sverige og Danmark, forteller Stenersen.

tbdc4918

PERSONVOGN: Denne vognen ble bygget i 1916 og er av tre. Skabo produserte mange slags vogner, og etter hvert også bilkarosserier og busser. FOTO: Norsk Jernbanemuseum, Jernbaneverket FOTO: / FOTO: /

Krigshistorie

Skabo jernbanevognfabrikk var også åsted for en viktig hendelse i norsk krigshistorie.

Rolf Wickstrøm var fra januar 1940 hovedtillitsvalgt ved fabrikken. Under «melkestreiken» 8. september 1941 dro arbeidere spontant hjem fra ulike fabrikker i byen fordi melk til arbeidsplassene uteble.

Tyskerne arresterte Wickstrøm fordi han var de fagorganisertes klubbformann ved Skabo, og henrettet ham to dager senere. Wickstrøm og Viggo Hansteen, leder av LOs juridiske kontor under krigen, blir ansett som de første norske ofrene under invasjonen.

tbdc491d

HENRETTET: Rolf Wickstrøm var fagforeningsleder på Skabo og ble skutt av tyskerne under melkestreiken i september 1941. FOTO: NTB scanpix FOTO: / FOTO: /

Siste kapittel

Skabo var den første produsenten av jernbanevogner her til lands, men flere konkurrenter kom til med årene. Hønefoss Jernbanevogn- og Karosserifabrikk, kjent som HØKA, leverte vogner til Fløibanen i Bergen og sporvogner til Oslo Sporveier utover 50-tallet. Strømmen Værksted var et mekanisk verksted med jernstøperi, som leverte sin første jernbanevogn allerede i 1874.

– Strømmen og Skabo ble slått sammen, og produksjonen konsentrert på Strømmen. Vognbyggingen på Skøyen opphørte i 1958, forteller Stenersen.

Men også Strømmen og de andre jernbanevognprodusentene ble lagt ned utover 1900-tallet. Måten å produsere på forandret seg.

– Den tiden da alt ble bygget under samme tak, er forbi, sier Stenersen. – I dag bygger internasjonale konsern de ulike togdelene i ulike land.

Men selv om eventyret tok slutt for Skabo Jernbanevognfabrikk og de andre norske produsentene, er ordene i jubileumsboken fortsatt sanne for alle som har en billett – selv om den riktignok ikke lenger er av papp, og reiseantrekket ikke inkluderer en vest:

«Et produkt av tusen menneskers kløkt og beregning, erfaring og arbeide er den dagligstue som er Deres, såsandt De bare har papbiten i vestelommen.»

tbdc490f

STORT NETTVERK: Siden 1854 har den norske jernbanen utviklet seg og stadig bredt seg til flere steder i landet. I dag kan man ta toget til de fleste store byene i landet, med unntak dem som ligger legger nord enn Bodø. Her sees Vestfossen i Buskerud i 1970. FOTO: Sverre A. Børretzen, NTB scanpix FOTO: Børretzen, Sverre A. / FOTO: Børretzen, Sverre A. /

En jernbanevogn blir til

Utdrag fra Skabo Jernbanevognfabriks jubileumsbok fra 1939, «Litt om kommunikationer og industri gjennem 75 år»:

* «Det gløder fra esser i alle hjørner under det høie tak, dampshammere tumler med sit gnistsprutende metal, flittige hammere klinger mot syngende ambolter. Det er tusen ting som blir til herinde, og alle har de sin bestemte funktion på den færdige vogn. Væg i væg har vi et endnu veldigere rum, maskinverkstedet.»

* «Endnu er det intet at se til jernbanevognen. Men vi begynder at ane konturene av en og anden slik i den svære hal, hvor løpekatter surrer under takene, og elektriske hammere og bor klinger mot metal i alskens fasonger. Vi ser noget som ligner en svær grind, det er begyndelsen til understellet på en jernbanevogn, «rammen» – for at tale i fagsproget.»

* «Nye verksteder, nye haller, samme travle virksomhet overalt; omsider skal vi i de sidste monteringsverksteder og beundrer en av Statsbanernes moderne elektriske motorvogner, dette resultat av tekniske bestræbelser for med liten vægt at opnå de store præstationer som nu kræves i forstadbanetrafiken. Det hele fuldt færdig med smakfulde skindsæter, gulvbelæg, glasruter, stropper og knagger. Eller en moderne trik, færdig til at løpe over på bysporveiens skinner.»

Les også